7-8 April. Lage buksebend

Denne uken har jeg holdt på med å lage nytt rør til fullgjødsel 4, samtidig som jeg har jobbet med å lage et buksebend. Vi hadde fått en tegning på hvordan røret skulle se ut, og det stemte ganske bra på tegningen, men målene skulle tydeligvis være litt feil så vi måtte ned i fabrikken for å ta noen mål med tommestokk. Røret var såpass stort, og vridninger etc på røret gjorde det umulig å pre-fabrikere hele røret i en del for så å montere det. Vi måtte dele det opp 2-3 seksjoner, slik at vi kunne få det på plass. Noen av lengdene på røret tok vi på et overmål på ca 100mm. Det gjorde vi fordi da hadde vi litt feilmargin slik at vi kunne tilpasse lengdene på røret om det skulle bli nødvendig. Når vi skulle sveise røret brukte vi bakgass med en strøm på rundt 8 l/min, siden røret var rustfritt/syrefast. Hadde vi ikke gjort det ville sveisen korrodert på innsiden av røret.

Ved tillaging av buksebend hadde vi stor hjelp av vinkelsliper og en relativt stor 90 grader vinkel. Siden vinkelen mellom de to beina skulle være 90 grader, kutta vi røra til de hadde en 45 graders vinkel hver, deretter vi kontrollerte med en vinkel før vi til slutt hefta og sveiset det hele sammen. Røret på toppen kuttet og slipte vi slik at det passet sammen med de to

andre lengdene. På bildet: Buksebend

31 Mars og 1 April

Hovedoppgaven denne uken har vært på Addcon. Først skulle vi finne en lekkasje i en sveis på et rør, før vi skulle montere en "flow- måler" på et rør.

Planlegging av lekkasjen i sveis: Siden dette bare var enda en lappe-jobb, tok vi med elektroder i samme kvalitet som røret (tok med noen som var universale, de kunne brukes i mange forskjellige stillinger f. eks: v-stigende, under-opp osv. Dette fordi vi ikke viste hvor på røret sveisen lakk), vinkesliper, pinne- apparat, skjøteledning (fordi det ofte er en lang vei til nærmeste strømuttak), sprekksøkings- kjemikalier og nødvendig verneutstyr.

Utførelse: Da vi hadde koblet til strøm, skaffet arb tillatelse og rigget til sveiseapparatet. Begynte vi med å påføre de forskjellige kjemikaliene for å finne lekkasjen i røret. ( viser til blogginnlegg "17 og 18 mars" for beskrivelse av dette. Etter det slipte vi vekk sprekken og la på en ny sveis. For å kontrollere sveisen kunne vi spraye på en gang til.

HMS: PSJA, arb tilatelse, nødvendig verneutstyr, måtte passe på at ting ikke falt fra høyden siden vi holdt på i et stillas.

Vurdering: Resultatet ble bra fordi vi fant sprekken relativt rask, å fikk lagt en ny sveis som holdt tett.

Læreplanmål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

feilsøke rør

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

Planlegging for montering av mengde-måler: Siden det var lut i røret, måtte vi først snakke med drifta og få de til å stenge av+ spyle røret med vann for å få fjernet siste rest. Utstyr vi brukte/trengte til jobben: fastnøkkler, TIG-apparat, skjøteledning, rettsliper, vinkelkutter. Vi måtte sveise på to redusere. En reduser som gikk inn på måleren og en som gikk ut. Derfor måtte vi demontere hele rørsystemet, ta det med tilbake til verksteder og TIG- sveise reduserne der.

Utførelse: Vi begynte med å kutte vekk den gamle mengdemåleren, før vi løsnet flensforbindelsene på røret. Da dette var gjort skrudde vi av klammerne som holdt røret oppe. Når vi var ferdige med demonteringen tok vi med røret tilbake til verkstedet for å slipe det innvendig og utvendig der hvor vi skulle sveise. Deretter var det bare å sveise på reduserne. Siden røret var av syrefast kvalitet måtte vi brukte bakgass (rundt 8 l/min) for at sveisen ikke skal ruste innvendig. Da dette var gjort reiste vi tilbake til Addcon for å montere røret. Vi tok med oss pakninger til hver flens- forbindelse. I all hovedsak er det to typer pakninger vi bruker. Den ene er av grafitt. Den andre er av en type plast. Fordelen med grafitt- pakningen er at den er billig, og tåler damp. Det gjør derimot ikke pakningen av plast, men den er effektiv mot andre typer medier og kan dessuten brukes flere ganger. Det fører til at du ikke trenger å bytte pakning selv om du har åpnet en flensforbindelse, det er ikke tilfellet for pakningen av grafitt. Før vi skrudde alt sammen igjen smurte vi alle boltene med boltsmøring, dette er gunstig fordi da er det mye enklere å skru av boltene for neste mann som eventuelt skal gjøre noe på den flensen eller lignende. Vi dobbeltsjekket at alle boltene var skrudd skikkelig til å at ingenting var glemt igjen før vi sa oss ferdige for dagen.

HMS: verneutstyr, PSJA, starte med å åpne den bolten som er lengst vekk fra der vi stod (for å unngå eventuell syresprut eller lignende), tenke etter først.

Vurdering: Monteringen gikk bra fordi vi ikke manglet noe, passet på at det var pakning mellom hver flensforbindelse, passet på at alt var skikkelig dradd til etc. Sveisinga gikk bra fordi vi bruke riktig mengde bakgass, ikke brukte for mye eller for lite strøm, fordi vi fikk gjennomsveis.

Læreplanmål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

klargjøre materialer for sammenføyinger

sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner

skifte ut og kontrollere rør, pakninger og utstyr

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

demontere og montere rørkonstruksjoner og utstyr i samsvar med spesifikasjoner

24 og 25 mars

Denne uka var jeg en liten tur på plastverkstedet for å se hvordan ting fungerte der. Besøket var spesielt egnet for plastprosjektet. Jeg mener de ikke er mye vits i å blogge spesielt mye om det jeg gjorde der, siden jeg sannsynligvis kommer til å bruke informasjonen i plastprosjektet og vil blidokumentert der. I tillegg er ikke plast mitt fag, men jeg har skrevet kort om hva jeg drev med.

På torsdag holdt jeg og to andre med på å kle en stål kon med et slitebelegg i plast. Dette var for at konen ikke skulle tæres ned av mediet som igjen økte

holdbarheten på konen.

På fredag var hovedoppgaven å lime flere lag med karbonfiber over hverandre på det som til slutt skulle bli en u-båt.

17 og 18 Mars

Siden det hadde vært stopp i Fgj 3 og 4 fra mandag til onsdag, var det ikke mye jobb igjen da jeg kom på torsdagen.

På torsdagen drev jeg bare på med å rydde vekk gamle rør i fabrikken, før jeg var entrevakt senere på dagen. De gamle rørene kildesorterte vi tilslutt, dvs vi kastet de i kontainere som passet til materialkvaliteten til røret. Det eneste jeg måtte gjøre som entrevakt var se til av mannen som stod inne i tanken ikke falt ned og eventulet dra han ut hvis noe skulle skje. Jobben inne i tanken var bare en liten "lappe" jobb. Da brukte vi et pinne-apparat. Grunnen til det var at pinnne- apparatet er lett og ta med seg og å sette opp, i forhold til TIG- apparatet. Vi sveiser derfor mye med pinner på denne typen jobb.

Når det kommer til planlegging er det ikke mye og nevne, i arb beskrivelsen stod det at vi skulle sveise en lekasje, så vi tok med pinne- apparatet, vinkelsliper til å slipe sveisen og stedet der vi skulle sveise og elektroder i syrefast (2mm, de er mest brukt) siden det hadde vært et surt stoff i tanken.

På fredag "klamret" vi noen rør. For å gjøre det trengte vi en vinkelkutter, fastnøkkler og pinne-apparat. Vi brukte vinkelkutteren til å fjerne isolasjonen rundt røret, før vi slipte stedet der klammeret skulle stå, for å fjerne urenheter. Etter det var det bare å klatte på litt sveis slik at klammeret holdt seg der.

På slutten av dagen fikk vi en hastejobb. Før vi reiste ned visste vi at jobben gikk ut på å lokalisere en lekkasje i en sveis på et syrefast påstikk, for så å tette den. Da tok vi med sprekksøkings- kjemikalier, vinkelsliper, sveiseapparat+ syrefaste elektroder. Da vi var på plass lokaliserte vi sprekken ved å først spraye på en rød spray. Den røde sprayen skulle stå i 10 min slik at det fikk tid til å trekke seg ned i eventuelle sprekker. Deretter fjernet vi den overflødige røde fargen fra sveisen med en annen type spray, slik at bare det røde stoffet som hadde samlet seg i sprekker lå igjen. Til slutt sprayet vi med en fremkaller, som gjorde de røde kjemikaliene synlige. Hvis vi fikk øye på små røde prikker rundt sveisen, betydde det at det var en sprekk der. Ettersom vi fant et slikt lite rødt område, var det bare og slipe bort sprekken og legge en ny streng med sveis der vi hadde slipa.

HMS: Torsdag: Skrev SJA, hadde sveiseren under oppsikt under hele jobben, alt påbudt verneutstyr var på (hjelm, gassmaske, hørselvern, briller etc), passe på at jeg ikke skubbet borti/ødela noe med de gamle rørene jeg bærte med meg.

Fredag: SJA, var brannvakt så jeg måtte se etter ting som kunne brenne etc.

Vurdering: Ikke så mye og vurdere fra min side, siden jeg nesten ikke gjorde noe faglig. Men jeg er fornøyd med at jobben jeg gjorde ble utført på riktig måte.

Kompetansemål:

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med instruks

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

klargjøre materialer for sammenføyinger

feilsøke rør og utstyr

"Prosjekt" 10 og 11 Mars- 11

har denne uka jobbet med prosjektet. Jeg bestemte meg for å sveise alt sammen, så jeg begynte likeså godt helt på nytt, bare for å få mer trening på å sette sammen delene. Jeg vil ikke nevne så mye, siden det meste om denne jobben står allerede dokumentert på bloggen, men jeg forhørte meg litt om hvordan jeg burde sveise for at røret ikke skal "trekke" seg så mye under sveising. For det børste kunne jeg dele røret inn i fire (kl 12, kl 3, kl 6 og kl9) der jeg hadde et heft på hvert "klokkeslett". Deretter begynte jeg å sveise fra f:eks kl 1 tom kl 3 (hvis jeg begynner der jeg har hefta er det fare for at det trekker seg), for så å sveise fra kl 7- 9, slik at varmen på hver side av røret motvirket hverandre.

Vurdering: Det var lettere å sette alt sammen denne gangen, og jeg merker at det begynner og gli litt mer mellom fingrene. Stort sett fornøyd der. Sveisinga gikk rimelig bra. Resultatet av tilbake meldingene jeg fikk var at røret nesten ikke trakk seg.

Læreplanmål er de samme som fra tideligere

Kappsenter fom 3/2 tom 3/3

De siste ukene har jeg vært plassert på stållageret/kappsenteret.

Formannen var spesielt opptatt av at jeg skulle lære meg følgende under oppholdet:
- Kunne ta nøyaktige mål med tommestokk/ måleband
- Vite verdien av merking på plater/rør deler
- Kunne skille mellom de forskjellige material kvalitetene

Hovedoppgavne inne på kappsenteret var:

-Finne deler/bolter/ flatjern etc i riktig kvalitet, etter forespørsel fra de ansatte
- Merke nye deler som kom inn med riktig charge nummer, kvalitet, dimensjon og type (plate eller rørdeler)
- Legge nye deler på tilhørende plass i reoler (ofte utført ved hjelp av traverskran)
- Bruke sagene og kappe riktige lengder

Detaljer:

-Ved leting etter deler var det en ting som var spesielt viktig, du måtte sjekke merkinga på for eksempel en bolt. Att den stemte med bestilling var vitalt. Her er et eksempel på merking 10323404. De tre første sifferene (103) forteller deg om det du leter etter går under kategorien rørdeler (103) eller deler som karbon kirurgene benyttet seg av (104). De tre følgende tallene (234) forteller deg hvilken kvalitet delen er. I dette tilfellet mener og å huske at 234 tilsvarte rustfritt, om det ikke var syrefast. Dette var kanskje det viktigste, for tenk om jeg hadde gitt fra meg en rustfri rørdel, når mottakeren egentlig skulle hatt syrefast. Om det da skulle renne syre gjennom ett rustfritt rør, så ville det ikke vart lenge og det ville sannsyneligvis gitt konsekvenser. (04) Er en standard for dimensjon på gjenstanden. For eksempel er 04= 1"= 33mm, eller 06=2"=60,3mm.

- Merking av deler var nødvendig for at vi skulle finne dem igjen i reolene ved en senere anledning. Charge nummeret tilsvarte ett slags ID- nummer for delen. De er ofte brukt til å spore opp sertifikater på den gitte delen og hvor den produsert samtidig som at alle charge nummer på deler skal føres på tegninger når de tas i bruk. Uten merking vil man fort kunne ta feil av syrfast og rustfritt. Eller to typer svart stål, der den ene f eks har mer av en legering enn den andre. Eller den ene har en legering den andre ikke har, noe som kan gi stålet nye egenskaper.

- Det å legge delene inn i reolene var verdt og nevne mener jeg fordi det var en del HMS- knyttet til krankjøring som jeg ville nevne. For det første hevet vi alltid "høna" godt over hodehøyde når krana ikke var i bruk. Dette reduserte betraktelig risikoen for at forbipasserende eller uoppmerksomme individer skulle skalle i "høna" og slå hodet. For det andre, holdt vi alltid en hånd på lasta slik at vi hadde bedre kontroll. En annen viktig faktor gjelder stropping. Om vi brukte to stropper var det viktig at stroppene "pekte hver sin veg". Ellers måtte vi påse at lasten hang skikkelig i stroppen, og at det ikke var fare for at lasten skulle kunne skli ut av stroppen eller lignende mens vi kjørte krana. Til syvende og sist løftet vi aldri eller sjeldent lasten høyere enn mage høyde, og unngikk så langt vi kunne å løfte over annet utstyr (sager spesielt).

- Vi hadde totalt fire forskjellige sager på kappsenteret, hvor hver sag ble brukt til å kappe forskjellig deler/kvaliteter. Ved kapping av lavlægerte stålkvaliteter (feks svart stål) kunne vi bruke høy mating og høy skjærehastighet. Mye på grunn at materialet har en "sprø" struktur (fortell meg om jeg tar feil). Derimot, når vi kappet i syrefaste/rustfire kvaliteter måtte vi bruke mye lavere mating og skjærehastighet, dette på grunn av en mye "seigere" struktur (igjen, korriger meg om du ser noe feil). I tillegg måtte vi skjære med lavere mating og skjærehastighet ved kapping av bolter,uansett kvalitet, med tanke på at de var så "massive". Resultat var bra når målet på ement var +-1 mm av hva som var målet på bestilling, og perfekt når vi traff akkurat. For å treffe så nøyaktig som mulig kontrollmålte vi med tommestokk/måleband før og etter vi hadde spent emnet fast i stikka.

Vurdering: Godt fornøyd med oppholdet. Jeg mener jeg har tilfredsstilt målene formannen satte og mer till.

Læreplanmål knyttet til kappsenteret:
-gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver
- bruke automatiserte maskiner i forbindelse med arbeidsoppgaver (den ene saga kunne programmeres til å automatisk måle, kappe og mate fram nytt emne)
- klargjøre maskiner før bearbeiding (stille inn sager, etc)

Fredag 14.01.11- T.o.m Tors 27- Fre 28.01.11. Rette på prosjekt og sveising

Jeg er nok langt fra perfekt som rørlegger, så derfor gjør jeg (mange)feil når jeg jobber med nettopp dette. Disse tre dagene jeg var på jobb brukte jeg mesteparten av tiden til å gå over oppgaven/prosjektet jeg laget før jul og rette opp på feil. Det jeg hadde bomma på og som for det meste gikk igjen var at ting var litt ute av vater. Jeg går ut ifra at hovedårsaken til dette er at jeg ikke har nok erfaring med hvordan stålet "trekker seg" når jeg hefter osv. Innenfor dette mener jeg faktorer som strømstyre, størrelse på heft og rekkefølgen jeg hefter i har stor betydning for om røret/flensen/bendet/you name it, blir i vater.

Selv om jeg i utgangspunktet skulle rette på delene slik at det ble i vater, ville jeg forsøke nye rekkefølger/ metoder for å sette delene sammen. Som regel kappet jeg opp heftene, og slipte de vekk før jeg slipte nye fuger. Refererer til oppgava før jul om hefting.

Liten vurdering på heftinga. Jeg merker det gikk litt mer av seg selv denne gangen. Kanskje fordi jeg tok meg bedre tid og begynte å få det litt mer inn i fingrene. Det synlige resultatet er jeg relativt fornøyd med, med tanke på at alt ble til slutt i vater. Det jeg ikke var så fornøyd med var tiden det tok og hefte det sammen, ettersom noen ganger måtte jeg kutte opp fordi jeg hadde heftet feil osv, men jeg antar det kommer seg med tiden og ettersom jeg får mer trening.

Når jeg sveiset brukte jeg 80- 90 amper. Føler jeg har relativt god kontroll på sveiseprosessen ved denne styrken. For at delene ikke skulle trekke seg ut av vater prøvde jeg og sveise litt og litt på hver side, slik at spenningen på hver side av røret ble jevnere. Sveisepistolen holdt jeg i en vinkel som som tilsvarer sånn ca 70- 120 grader (eller noe lignende), dette var viktig ellers ville ikke sveisegassen dekke hele sveisebadet og jeg ville fått porer i sveisen (tenk på Stratos). TIG- tråden måtte jeg holde inne i gasskappen, hvis jeg fjernet den ville den oksidert og hadde jeg da dyppet den nedi sveisebadet ville jeg tilført sveisebadet forurensninger.

13.01.2011 Montering av rør Salpeter Syre

Torsdag: Denne dagen gikk med til å montere et langt rør. Godset i røret var kondensert vann.

Planlegging: Siden dette var siste fase av jobben, hadde jeg naturligvis godt glipp av

produksjonen, planleggingen etc, men jeg fikk med meg at siden røret var så langt, var det best og dele det i to og så sveise de to delene sammen i fabrikken, etter de hadde blitt satt på plass.

Før vi gikk i gang med og demontere tenkte vi over hva vi

trengte og ha med av utstyr bort. Siden boltene røret var festet med var av svart stål, ville de sannsynligvis ha rustet. R

ust gjør det vanskeligere og løsne boltene, derfor tok vi med WD 40 slik at vi fikk smurt og dermed lettere løsnet boltene.

Siden vi skulle sveise senere trengte vi en rød arbeids tillatelse. Siden vi skulle utføre varmt arbeid trengte vi et brannslukningsapparat og en brannvakt.

Det var veldig trangt og mange andre rør langs veggen vi skulle fjerne det gamle og montere det nye. Dette kunne gjøre det vanskelig å fjerne/ montere røret. Derfor pakket vi med ei lita talje, med den kunne vi løfte fastmonterte rør etc. Ei talje vil kunne utgjøre forskjellen for om vi får lirket vekk et rør eller ikke.

Det hender vi må fjerne isolasjon for å komme til. Derfor tok vi med en vinkelsliper for å kutte den opp hvis nødvendig. I tillegg til at det ene røret som skulle sveises sammen var laget på overmål, noe som betydde at vi måtte kappe det.

Grafitt pakninger var med. Pakninger skal sørge for at flens forbindelse holder tett. Vi har

to typer pakninger, den ene er laget av grafitt. Grunnen til at pakningene vi brukte var av grafitt, var fordi materialet som pakning type nummer to er laget av ikke tåler så godt vann, hvis jeg husker rett.

Utførelse: Vi hadde blitt informert om at strømmen av gods gjennom røret hadde blitt stoppet ved hjelp av ventiler, men at det lå kondensat igjen i røret. Dette måtte ta hensyn til . Når vi da skulle begynne med demonteringen begynte vi alltid å løsne bolten som var lengst unna oss, dette for å minske risikoen for at kondens vann skulle sprute på oss, etter at vi ha

dde sprayet boltene med WD 40. Vi måtte også være forsiktige når vi skrudde løs boltene slik at det ikke plutselig spurtet ut ukontrollerte mengder vann. Å fjerne det gamle røret var en skikkelig "pain in the ass". Den ene flensforbindelsen lå nede i en trang liten kum. Dette gjorde demonteringen flere ganger vanskelige og meget frustrerende, spesielt siden vi omtrent ikke fikk løsnet boltene med vanlig fastnøkkel. Vi måtte til slutt ty til en batteridrevet mutter- trekker. Den fikk jobben gjort, men bredden på batteriet og den smale kummen gj

orde ikke den jobben enkel heller.

(Bildet øverst: varmt vann renne ut ifra flens forbindelsen)

(Bildet nederst: meget irriterende og trang kum+ talje)

Vi fikk god bruk for talje(ne). Vi festet de til andre rør eller annet vi kunne bruke og fikk løftet dem litt slik at vi fikk kilt eller flyttet rundt på røret vi hadde fjernet boltene på. Det var nemmelig ingen enkel sak og få ut eller inn røret, spesielt med tanke på varme flater og alle de andre rørene som gjorde det hele til et puslespill.

Når vi endelig hadde fått på plass det nye røret manglet vi bare og sett i pakning og bolter. Boltene ble først smurt med gjenge-pasta, deretter skrudde vi de fast i flensene i kryss.

HMS: Vi hadde brannvakt til å passe på området slik at ingenting tok fyr. Flere av rørene var veldig varme og det skulle ikke mye til for å skaffe seg en "første grads forbrenning". Derfor hadde jeg tykke sveisehansker med lange "ermer" slik at det mindre sannsynlig for å få brannskader på hendene siden de var spesielt utsatt. Som nevnt åpnet vi flens-forbindelse vekk fra oss, slik at det varme vannet som rant ut ikke skulle treffe oss. + vi fyllte ut SJA

Vurdering: Monteringen kunne vel ikke blitt mye bedre i likhet med egen motivasjon. HMS-en var god nok.

Læreplanmål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

demontere og montere rørkonstruksjoner og utstyr i samsvar med spesifikasjoner

06-07.01.2011 Luftledning

Første torsdag etter nyttår startet Lars og jeg på en ny luftledning ved kaia på Herøya.

Det var en gammel luftledning på innsiden av bygget på bildet. Det skulle vekk og byttes ut med ett som gikk på utsiden. Luftledningen skal gå fra en ventil, på rørbrua til venstre for bygget, langs bredden på bygget, rundt hjørnet og inn på en mindre ventil. I tillegg skal røret gå ned på en samlekasse som festes til veggen. Ett 12 mm rør gå fra samlekassa opp til rørverket på bildet og videre rundt

hjørnet inn på det jeg mener var en "kulekikk, hvis jeg ikke husker helt feil. Siden jeg bare er på jobb Torsdag og Fredag, rakk jeg ikke stort mer enn å være med på planleggingen og litt av produksjonen.

På bildet til høyre kan du så vidt se ventilen som kom fra rørbrua. Dimensjonen var 1,5"

Etter formannen hadde vist oss jobben begynte vi med planlegginga til jobben. Vi gikk litt rundt bygget og Lars lagde en skisse av hvordan den ferdig jobben skulle se ut. For at røret skulle peke 90 grader ned langs veggen måtte vi bore ett hull i en blindflens og sveise på et 90 graders bend. Det vi måtte være spesielt forsiktig med her, var at blindflensen og bendet ikke hadde en samlet byggelengde som var større enn avstanden fra ventilen til veggen på bygget. Siden stilaset på venstre side av bildet ikke var høyt nok til at vi kunne måle avstanden fra ventilen og til veggen, kunne vi bare annslå sånn ca hva målet var, og vi gikk for at det kom til å gå. Videre målte vi bredden av bygget, siden røret skulle gå langs bygget. Da dette var gjort la vi til ca 500mm som overmål, slik at vi hadde litt å gå på. Deretter målte vi lengden av bygget, helt ned til der røret skulle gå inn på en ventil og la til litt på overmål.

Vi begynte først med å bore hull i en 1,5" blindflens. Vi målte inn til midten og slo ett kjørnermerke der for å gjøre det enklere og treffe midten med boret. Når vi skulle bore hull i flensen brukte vi ei "sirkelsag". Sirkelsaga måtte ha lik diameter som bendet vi skulle sveise på. Når vi boret hullet var det viktig og bruke lav mating, noe Lars ikke var å flink til å resulterte i sløve skjær, + skjæreolje. Deretter sveiset Lars bendet, som var av samme dimensjon som blindflensen (1,5"), fast til flensen. Ved vatring av flens og bend referer jeg til arbeidet jeg dokumenterte før jul.

Dimensjonen på røret skulle være 1" og vi trengte derfor en overgang fra 1,5" til 1". Lars sveiset på den. Deretter kappet vi rørene i de lengdene vi hadde målt opp. Senere fikk vi tilgang til en lift. Vi lånte fallsikring og tok liften ned til kaia for å ta flere og mer nøyaktige mål.

Luftledningen skulle lages i rustfritt stål. Dette fordi rustfritt tåler bedre og stå ute i vær og ving enn svart stål. I tillegg er svart stål på vei "ut" hos oss. (har jeg blitt fortalt)

kompetanskemål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter