De siste ukene har jeg vært plassert på stållageret/kappsenteret.
Formannen var spesielt opptatt av at jeg skulle lære meg følgende under oppholdet:- Kunne ta nøyaktige mål med tommestokk/ måleband
- Vite verdien av merking på plater/rør deler
- Kunne skille mellom de forskjellige material kvalitetene
Hovedoppgavne inne på kappsenteret var: -Finne deler/bolter/ flatjern etc i riktig kvalitet, etter forespørsel fra de ansatte
- Merke nye deler som kom inn med riktig charge nummer, kvalitet, dimensjon og type (plate eller rørdeler)
- Legge nye deler på tilhørende plass i reoler (ofte utført ved hjelp av traverskran)
- Bruke sagene og kappe riktige lengder
Detaljer:
-Ved leting etter deler var det en ting som var spesielt viktig, du måtte sjekke merkinga på for eksempel en bolt. Att den stemte med bestilling var vitalt. Her er et eksempel på merking 10323404. De tre første sifferene (103) forteller deg om det du leter etter går under kategorien rørdeler (103) eller deler som karbon kirurgene benyttet seg av (104). De tre følgende tallene (234) forteller deg hvilken kvalitet delen er. I dette tilfellet mener og å huske at 234 tilsvarte rustfritt, om det ikke var syrefast.
Dette var kanskje det viktigste, for tenk om jeg hadde gitt fra meg en rustfri rørdel, når mottakeren egentlig skulle hatt syrefast. Om det da skulle renne syre gjennom ett rustfritt rør, så ville det ikke vart lenge og det ville sannsyneligvis gitt konsekvenser. (04) Er en standard for dimensjon på gjenstanden. For eksempel er 04= 1"= 33mm, eller 06=2"=60,3mm.
- Merking av deler var nødvendig for at vi skulle finne dem igjen i reolene ved en senere anledning. Charge nummeret tilsvarte ett slags ID- nummer for delen. De er ofte brukt til å spore opp sertifikater på den gitte delen og hvor den produsert
samtidig som at alle charge nummer på deler skal føres på tegninger når de tas i bruk. Uten merking vil man fort kunne ta feil av syrfast og rustfritt. Eller to typer svart stål, der den ene f eks har mer av en legering enn den andre. Eller den ene har en legering den andre ikke har, noe som kan gi stålet nye egenskaper.
- Det å legge delene inn i reolene var verdt og nevne mener jeg fordi det var en del HMS- knyttet til krankjøring som jeg ville nevne. For det første hevet vi alltid "høna" godt over hodehøyde når krana ikke var i bruk. Dette reduserte betraktelig risikoen for at forbipasserende eller uoppmerksomme individer skulle skalle i "høna" og slå hodet.
For det andre, holdt vi alltid en hånd på lasta slik at vi hadde bedre kontroll. En annen viktig faktor gjelder stropping. Om vi brukte to stropper var det viktig at stroppene "pekte hver sin veg". Ellers måtte vi påse at lasten hang skikkelig i stroppen, og at det ikke var fare for at lasten skulle kunne skli ut av stroppen eller lignende mens vi kjørte krana. Til syvende og sist løftet vi aldri eller sjeldent lasten høyere enn mage høyde, og unngikk så langt vi kunne å løfte over annet utstyr (sager spesielt).
- Vi hadde totalt fire forskjellige sager på kappsenteret, hvor hver sag ble brukt til å kappe
forskjellig deler/kvaliteter. Ved kapping av lavlægerte stålkvaliteter (feks svart stål) kunne vi bruke høy mating og høy skjærehastighet. Mye på grunn at materialet har en "sprø" struktur (fortell meg om jeg tar feil). Derimot, når vi kappet i syrefaste/rustfire kvaliteter måtte vi bruke mye lavere mating og skjærehastighet, dette på grunn av en mye "seigere" struktur (igjen, korriger meg om du ser noe feil). I tillegg måtte vi skjære med lavere mating og skjærehastighet ved kapping av bolter,uansett kvalitet, med tanke på at de var så "massive". Resultat var bra når målet på ement var +-1 mm av hva som var målet på bestilling, og perfekt når vi traff akkurat. For å treffe så nøyaktig som mulig kontrollmålte vi med tommestokk/måleband før og etter vi hadde spent emnet fast i stikka.
Vurdering: Godt fornøyd med oppholdet. Jeg mener jeg har tilfredsstilt målene formannen satte og mer till.
Læreplanmål knyttet til kappsenteret:
-gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver
- bruke automatiserte maskiner i forbindelse med arbeidsoppgaver (den ene saga kunne programmeres til å automatisk måle, kappe og mate fram nytt emne)
- klargjøre maskiner før bearbeiding (stille inn sager, etc)
forskjellig deler/kvaliteter. Ved kapping av lavlægerte stålkvaliteter (feks svart stål) kunne vi bruke høy mating og høy skjærehastighet. Mye på grunn at materialet har en "sprø" struktur (fortell meg om jeg tar feil). Derimot, når vi kappet i syrefaste/rustfire kvaliteter måtte vi bruke mye lavere mating og skjærehastighet, dette på grunn av en mye "seigere" struktur (igjen, korriger meg om du ser noe feil). I tillegg måtte vi skjære med lavere mating og skjærehastighet ved kapping av bolter,uansett kvalitet, med tanke på at de var så "massive". Resultat var bra når målet på ement var +-1 mm av hva som var målet på bestilling, og perfekt når vi traff akkurat. For å treffe så nøyaktig som mulig kontrollmålte vi med tommestokk/måleband før og etter vi hadde spent emnet fast i stikka.