Arbeidsbeskrivelse
Kort beskrivelse:
Denne jobben gikk ut på og sette sammen rør, flenser og bend. Produktet skal så monteres på en ramme, også kalt “jigg”.
Læreplanmål knyttet til oppgaven:
HMS:
• Planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder.
• Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS.
• Vurdere økonomiske konsekvenser av metode og materialvalg.
Produksjons teknikk:
• Klargjøre materialer for sammenføyninger
• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner
• utføre heftesveis
• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding
Tekniske tjenester:
• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet
• demontere og montere rørkonstruksjoner
Kort forklaring av tegning:
Det er totalt fire flenser på tegningen, to av dem er markert med tallet 1 og 2. To av flensene mangler nummer, men den flensen som er nærmest bunnen er nummer 3, mens den andre flensen som mangler nummer skal egentlig være nummer 4. Punktene på tegningen markerer hvor det skal heftes/ sveises. Som du ser fins det også T- stykker og bend. De stiplede linjene og pilene markerer hovedmålene jeg måtte finne. Trekanten med streker inni markerer ett horisontalt slag. Måtene strekene er tegnet på og trekantens posisjon har betydning for om slaget skal gå horisontalt eller vertikalt.
Arbeidsbeskrivelse
Planlegging:
Aller først måtte jeg finne målene jeg trengte for og lage rørsystemet. I tillegg til å bruke tommestokk måtte jeg noen ganger bruke vater for og vatre tommestokken, fordi det var vanskelig å holde den helt rett når jeg måtte ta lange mål, som for eksempel høyden av ramma. Det gjaldt også å holde tunga rett i munnen fordi når jeg målte fra senter av en flens og ned til ramma, måtte jeg også tenke på at det stod en ferdig montert flens på ramma også. Da måtte jeg trekke fra bygge lengden på den flensen for å få et korrekt mål. For å minske risikoen for at jeg et mål var feil, tok jeg og målte hvert mål to ganger og dokumenterte utregningen, som når jeg trakk fra bygge lengden på en flens når jeg målte høyden fra flens nummer 1 og ned til ramma. Dimensjonen på røret var to tommer= 60,3mm.
Når jeg hadde de nødvendige målene måtte jeg tenke på hvilken rekkefølge jeg skulle sette sammen flenser, rør, bend og t- stykker. Rekkefølgen har betydning for effektiviteten. Jeg tenkte meg at jeg kunne dele opp tegningen i tre seksjoner. Seksjon en var røret som gikk fra flens en og inn på et t- stykke ved flens to. Seksjon to var røret som gikk fra flens nummer fire og inn på et t- stykke. Seksjon tre gikk fra flens nummer tre og gikk via et slag inn på t- stykket, slik at seksjon to og tre forenes.
Materialvalget var enkelt. Siden flensene rørsystemet skulle monteres på var laget av sort stål, så skal også rørsystemet lages av samme type materiale. Det er en slags hovedregel. Fordelen med sort stål i denne situasjonen er at det er veldig billig i forhold til syrefast og rustfritt. Dette fører igjen til at bedriften sparer penger når det bare er trenging av lærlinger.
Det er to typer sveisemetoder som blir brukt til industrirørlegging hos oss. Det er TIG, som brukes i de aller, aller fleste situasjoner, og sveising med pinner. Pinnesveising blir brukt veldig lite. Fordelen med TIG er at du har god kontroll på sveiseprosessen spesielt fordi du kan mate som du selv vil og fordi det er vanskeligere og sveise med pinner på rør med små fuge åpninger. Jeg valgte derfor TIG. En annen grunn til valget var på grunn av at jeg har veldig mye mer trening med TIG- sveising/ hefting enn med pinner. Jeg brukte sirka 80 amper på sveiseapparatet. Mange bruker en god del mer, men jeg liker og holde meg i dette området slik at jeg får god tid til å hefte/sveise og minsker risikoen for å brenne hull eller lignende hvis jeg bruker for mye tid på et punkt.
Jeg brukte svart stål som tilsettsmateriale. En hovedregel for valg av tilsettsmateriale er at du skal bestandig sveise med tilsettmateriale som tilsvarer materialet du sveiser på, eller tilsettsmateriale av edlere sort. Vi har som regel tre forskjellige dimensjoner på tilsettsmateriale, 1,5mm, 2mm og 2,4mm. Jeg valgte dimensjon 2mm fordi da trenger jeg ikke mate så mye som du trenger med 1,5mm, samtidig som jeg kunne bruke en 2,4mm tråd til fugeåpning.
Jeg brukte standard verneutstyr (vernesko, flammeresistent bukse+ jakke og vernebriller, hørselvern) i tillegg til støvmaske (for og beskytte meg mot støv), sveisemaske (for å beskyte øyne/ansikt for gnister fra vinkesliper/rettsliper og UV- stråler fra sveising)og TIG- hansker (mer resistente mot varme).
Verktøy/maskinvalg. Til denne jobben trengte jeg vinkelsliper/kutter til å slipe fuger, rettsliper til å fjerner “gradene” som dannet seg på innsiden og utsiden av røret etter sliping av fuger + for å slipe overflaten og innsiden av røret. Til kapping brukte jeg en båndsag som jeg har fått opplæring på. Den gir et veldig fint og rett kutt, samtidig som du slipper strevet med og merke rundt hele røret selv og kappe med vinkelkutter. Vater måtte jeg også ha for å kontrollere og rør, flenser og bend var rette.
Utførelse:
Jeg startet med å lage seksjon en. Det første jeg gjorde var å finne kapplengden av pass-stykket som skulle mellom bendet og t- stykket. For å finne riktig lengde måtte jeg trekke fra bygge lengden på bendet, som var 90 grader(76mm), og bygge lengden på t- stykket, også 90 grader (65mm),+ 2,5mm(x2) som var fugeåpningen jeg skulle ha mellom røret og bendet/t- stykket, fra lengden fra senter av flens nummer en til flens nummer to(X-76mm-65mm-5mm). Vi har tabeller som tilsier bygge- lengder på bend, men ikke for t- stykker. Jeg bestemte meg derfor for å kontrollere bygge lengden på t- stykket, selv om det vanligvis har samme bygge- lengde som bend. Dette var lurt av meg fordi bygge- lengden på t- stykket viste seg å være 65 mm og ikke 76, dette kom til også til å ha betydning for det kommende arbeidet. Siden bygge- lengden på bendet var seksten mm lengre enn t- stykket, kunne jeg ikke bare hefte t- stykket og bendet på hver sin flens og håpe på at det ble riktig. Jeg måtte kompensere for dette. Jeg gjorde det ved å kappe to nye pass- stykker, det ene var seksten mm kortere enn det andre (64 og 80mm). Når jeg skulle hefte dette på var det flere ting og ta hensyn til.
1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.
2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.
3) T- stykket/ bendet måtte vatres før jeg strammet til skruestikka.
4) Jeg måtte legge en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom bendet/t-stykket og pass- stykket for å få riktig fugeåpning.
5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom bendet/t-stykket og pass- stykket. Vanskelig å beskrive “saksing”, men det er når for eksempel to rørstykker ikke står rett ovenfor hverandre. Dette kontrollerte jeg ved å se på innsiden av pass-stykket og på utsiden, om alt stod rett ovenfor hverandre.
6) Når jeg hadde satt ett heft i “x” retning, fjernet jeg TIG- tråden, dro røret så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen i “y” retning.
Når jeg så skulle hefte flensene på pass- stykkene var det nye elementer og ta hensyn til
1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.
2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.
3) Jeg spente opp røret/t-stykket horisontalt i skruestikka, mens jeg passet på at alt var i vater.
4) Når jeg skulle hefte på flensen brukte jeg en “rørklype” med en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom flensen og røret. Rørklypa holdt flensen og røret sammen.
5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom flensen og og pass- stykket.
6) For at hullene i flensene skulle stå riktig i forhold til hullene på ramma, så måtte hullene være i vater samtidig som at alle de andre delene var det. Jeg vatret hullene i flensen ved å legge vateret parallelt med to hull, for så og vri på flensen til hullene var i vater.
7) Når jeg hadde satt ett heft på toppen av flensen, så fjernet jeg TIG- tråden, dro flensen så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen på venstre og høyre side av flensen.
Etter jeg hadde heftet begge flensene satt jeg t-stykket med flens etc i vater i skruestikka. Jeg brukte klypa til å holde pass-stykket (det som skulle mellom bendet og t-stykket) og t-stykket sammen med ett 2,4mm mellomlegg. Så gjorde jeg bare som tidligere med vater etc. Når jeg skulle hefte bendet til pass- stykket (som nå var heftet sammen med t-stykket), vatret jeg flensen, før jeg spant fast pass-stykket (mellom bendet og t- stykket) i skruestikka. Så gjentok jeg prosessen med klype, vater, mellomlegg osv.
I seksjon to føler jeg at det ikke er stort mer og nevne enn det jeg har gjort i seksjon en. Det er sånn ca å gjenta prosessen. Kapplengdene= Totallengde – eventuelle t- stykker, flenser, bend, og fuge åpninger. Jeg startet med å hefte bendet(90grader) på røret mellom flens nummer tre og bendet. Så heftet jeg røret, som skulle mellom t- stykket og bendet, på bendet. Deretter heftet jeg på t-stykket, før jeg til slutt heftet på flensen. Jeg pleier som regel og vente med flensen til slutt, fordi den er vanskelig å vatre alene hvis du skal ha flere ting på røret ditt.
Når jeg gikk i gang med seksjon tre lurte jeg på hvordan jeg skulle lage slaget som gikk fra t-stykket på seksjon to til bendet(90grader). Jeg visste jeg måtte kutte et bend slik at det fikk riktig antall grader for så å sveise det på t- stykket. Da jeg ikke visste gradene måtte jeg være lur. Først kappet jeg røret som skulle mellom flens tre og bendet, men jeg trakk ikke fra bygge-lengden på flensen, bendet eller fugeåpningene. Deretter gikk jeg bort på ramma, monterte seksjon to og fikk noen til å holde røret vertikalt der flens tre skulle være. Så brukte jeg tommestokken til å danne en vinkel mellom t- stykket og røret. For å lese av vinkelen brukte jeg en gradvinkel. Nå som jeg viste vinkelen (45grader) måtte jeg kappe bendet riktig. Siden 45 grader er halvparten av nitti kunne jeg egentlig bare kappe det på midten, men det finnes en formell som gjelder for uansett hvilken vinkel du vil ha. (Lengde av bend/ antall grader på bendet) * antall ønskede grader. Når du skal ha lengden av bendet må du måle lengden av “ryggen” og “magen” på bendet. Eks: Ryggen= 130mm Magen=40mm 130/90*35=50,5mm. Du måler så 50,5mm inn på ryggen av bendet og merker av. 40/90*34=15,5mm. Du måler så 15,5mm inn på magen av bendet og merker av. Du kapper så rett over de to merkene og du har ett bend med 35 grader, og et annet med 65grader.
Stort lenger rakk jeg ikke og komme. Videre har jeg tenkt til å kappe røret jeg fikk noen til å holde, hefte på flensen og bendet etc. Sette 45 grader bendet på t- stykket og hefte sammen seksjon en og to med ett rør imellom. Til den delen har jeg tenkt til å bruke stropper og ei lita kran vi har for å heise seksjon en, vatre den, så spenne seksjon to opp i stikka, vatre den og hefte røret som skal mellom de to på seksjon to før jeg til slutte hefter det sammen med seksjon en.
HMS:
verneutstyr: hørselvern(for å beskytte ørene mot bråket fra vinkelkutteren/rettsliperen), hansker (for å beskytte hendene mot kutt og varme fra røret når jeg støttet handa mot det), støvmaske (for å beskytte mot slipestøvet som oppstod ved å slipe fuger/rettsliping), sveisemaske (for å beskytte øynene mot sveiseblink, beskytte øynene for gnister).
Vurdering:
Jeg synes personlig det ikke gikk så verst. Jeg var litt rusten da jeg begynte på torsdagen, men det gikk bedre på fredagen da jeg hadde sovet på det litt. Jeg har erfart en del, spesielt i forhold til rekkefølge jeg skal sette sammen ting, både ved hjelp av praktisk og ved å reflektere over den en har gjort ved å skrive oppgave etterpå. Når det kommer til motivasjonen min så syntes jeg den var på topp hele tiden, selv om det var tider da jeg ble frustrert når jeg stod fast på noe, eller jeg måtte hefte det sammen igjen fordi det ikke passet, så ga jeg ikke opp og jobbet hele tiden med glede.
