13.01.2011 Montering av rør Salpeter Syre

Torsdag: Denne dagen gikk med til å montere et langt rør. Godset i røret var kondensert vann.

Planlegging: Siden dette var siste fase av jobben, hadde jeg naturligvis godt glipp av

produksjonen, planleggingen etc, men jeg fikk med meg at siden røret var så langt, var det best og dele det i to og så sveise de to delene sammen i fabrikken, etter de hadde blitt satt på plass.

Før vi gikk i gang med og demontere tenkte vi over hva vi

trengte og ha med av utstyr bort. Siden boltene røret var festet med var av svart stål, ville de sannsynligvis ha rustet. R

ust gjør det vanskeligere og løsne boltene, derfor tok vi med WD 40 slik at vi fikk smurt og dermed lettere løsnet boltene.

Siden vi skulle sveise senere trengte vi en rød arbeids tillatelse. Siden vi skulle utføre varmt arbeid trengte vi et brannslukningsapparat og en brannvakt.

Det var veldig trangt og mange andre rør langs veggen vi skulle fjerne det gamle og montere det nye. Dette kunne gjøre det vanskelig å fjerne/ montere røret. Derfor pakket vi med ei lita talje, med den kunne vi løfte fastmonterte rør etc. Ei talje vil kunne utgjøre forskjellen for om vi får lirket vekk et rør eller ikke.

Det hender vi må fjerne isolasjon for å komme til. Derfor tok vi med en vinkelsliper for å kutte den opp hvis nødvendig. I tillegg til at det ene røret som skulle sveises sammen var laget på overmål, noe som betydde at vi måtte kappe det.

Grafitt pakninger var med. Pakninger skal sørge for at flens forbindelse holder tett. Vi har

to typer pakninger, den ene er laget av grafitt. Grunnen til at pakningene vi brukte var av grafitt, var fordi materialet som pakning type nummer to er laget av ikke tåler så godt vann, hvis jeg husker rett.

Utførelse: Vi hadde blitt informert om at strømmen av gods gjennom røret hadde blitt stoppet ved hjelp av ventiler, men at det lå kondensat igjen i røret. Dette måtte ta hensyn til . Når vi da skulle begynne med demonteringen begynte vi alltid å løsne bolten som var lengst unna oss, dette for å minske risikoen for at kondens vann skulle sprute på oss, etter at vi ha

dde sprayet boltene med WD 40. Vi måtte også være forsiktige når vi skrudde løs boltene slik at det ikke plutselig spurtet ut ukontrollerte mengder vann. Å fjerne det gamle røret var en skikkelig "pain in the ass". Den ene flensforbindelsen lå nede i en trang liten kum. Dette gjorde demonteringen flere ganger vanskelige og meget frustrerende, spesielt siden vi omtrent ikke fikk løsnet boltene med vanlig fastnøkkel. Vi måtte til slutt ty til en batteridrevet mutter- trekker. Den fikk jobben gjort, men bredden på batteriet og den smale kummen gj

orde ikke den jobben enkel heller.

(Bildet øverst: varmt vann renne ut ifra flens forbindelsen)

(Bildet nederst: meget irriterende og trang kum+ talje)

Vi fikk god bruk for talje(ne). Vi festet de til andre rør eller annet vi kunne bruke og fikk løftet dem litt slik at vi fikk kilt eller flyttet rundt på røret vi hadde fjernet boltene på. Det var nemmelig ingen enkel sak og få ut eller inn røret, spesielt med tanke på varme flater og alle de andre rørene som gjorde det hele til et puslespill.

Når vi endelig hadde fått på plass det nye røret manglet vi bare og sett i pakning og bolter. Boltene ble først smurt med gjenge-pasta, deretter skrudde vi de fast i flensene i kryss.

HMS: Vi hadde brannvakt til å passe på området slik at ingenting tok fyr. Flere av rørene var veldig varme og det skulle ikke mye til for å skaffe seg en "første grads forbrenning". Derfor hadde jeg tykke sveisehansker med lange "ermer" slik at det mindre sannsynlig for å få brannskader på hendene siden de var spesielt utsatt. Som nevnt åpnet vi flens-forbindelse vekk fra oss, slik at det varme vannet som rant ut ikke skulle treffe oss. + vi fyllte ut SJA

Vurdering: Monteringen kunne vel ikke blitt mye bedre i likhet med egen motivasjon. HMS-en var god nok.

Læreplanmål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

demontere og montere rørkonstruksjoner og utstyr i samsvar med spesifikasjoner

06-07.01.2011 Luftledning

Første torsdag etter nyttår startet Lars og jeg på en ny luftledning ved kaia på Herøya.

Det var en gammel luftledning på innsiden av bygget på bildet. Det skulle vekk og byttes ut med ett som gikk på utsiden. Luftledningen skal gå fra en ventil, på rørbrua til venstre for bygget, langs bredden på bygget, rundt hjørnet og inn på en mindre ventil. I tillegg skal røret gå ned på en samlekasse som festes til veggen. Ett 12 mm rør gå fra samlekassa opp til rørverket på bildet og videre rundt

hjørnet inn på det jeg mener var en "kulekikk, hvis jeg ikke husker helt feil. Siden jeg bare er på jobb Torsdag og Fredag, rakk jeg ikke stort mer enn å være med på planleggingen og litt av produksjonen.

På bildet til høyre kan du så vidt se ventilen som kom fra rørbrua. Dimensjonen var 1,5"

Etter formannen hadde vist oss jobben begynte vi med planlegginga til jobben. Vi gikk litt rundt bygget og Lars lagde en skisse av hvordan den ferdig jobben skulle se ut. For at røret skulle peke 90 grader ned langs veggen måtte vi bore ett hull i en blindflens og sveise på et 90 graders bend. Det vi måtte være spesielt forsiktig med her, var at blindflensen og bendet ikke hadde en samlet byggelengde som var større enn avstanden fra ventilen til veggen på bygget. Siden stilaset på venstre side av bildet ikke var høyt nok til at vi kunne måle avstanden fra ventilen og til veggen, kunne vi bare annslå sånn ca hva målet var, og vi gikk for at det kom til å gå. Videre målte vi bredden av bygget, siden røret skulle gå langs bygget. Da dette var gjort la vi til ca 500mm som overmål, slik at vi hadde litt å gå på. Deretter målte vi lengden av bygget, helt ned til der røret skulle gå inn på en ventil og la til litt på overmål.

Vi begynte først med å bore hull i en 1,5" blindflens. Vi målte inn til midten og slo ett kjørnermerke der for å gjøre det enklere og treffe midten med boret. Når vi skulle bore hull i flensen brukte vi ei "sirkelsag". Sirkelsaga måtte ha lik diameter som bendet vi skulle sveise på. Når vi boret hullet var det viktig og bruke lav mating, noe Lars ikke var å flink til å resulterte i sløve skjær, + skjæreolje. Deretter sveiset Lars bendet, som var av samme dimensjon som blindflensen (1,5"), fast til flensen. Ved vatring av flens og bend referer jeg til arbeidet jeg dokumenterte før jul.

Dimensjonen på røret skulle være 1" og vi trengte derfor en overgang fra 1,5" til 1". Lars sveiset på den. Deretter kappet vi rørene i de lengdene vi hadde målt opp. Senere fikk vi tilgang til en lift. Vi lånte fallsikring og tok liften ned til kaia for å ta flere og mer nøyaktige mål.

Luftledningen skulle lages i rustfritt stål. Dette fordi rustfritt tåler bedre og stå ute i vær og ving enn svart stål. I tillegg er svart stål på vei "ut" hos oss. (har jeg blitt fortalt)

kompetanskemål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsbeskrivelse

Kort beskrivelse:

Denne jobben gikk ut på og sette sammen rør, flenser og bend. Produktet skal så monteres på en ramme, også kalt “jigg”.

Læreplanmål knyttet til oppgaven:

HMS:

• Planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder.

• Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS.

• Vurdere økonomiske konsekvenser av metode og materialvalg.

Produksjons teknikk:

• Klargjøre materialer for sammenføyninger

• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner

• utføre heftesveis

• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding

Tekniske tjenester:

• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

• demontere og montere rørkonstruksjoner

Kort forklaring av tegning:

Det er totalt fire flenser på tegningen, to av dem er markert med tallet 1 og 2. To av flensene mangler nummer, men den flensen som er nærmest bunnen er nummer 3, mens den andre flensen som mangler nummer skal egentlig være nummer 4. Punktene på tegningen markerer hvor det skal heftes/ sveises. Som du ser fins det også T- stykker og bend. De stiplede linjene og pilene markerer hovedmålene jeg måtte finne. Trekanten med streker inni markerer ett horisontalt slag. Måtene strekene er tegnet på og trekantens posisjon har betydning for om slaget skal gå horisontalt eller vertikalt.

Arbeidsbeskrivelse

Planlegging:

Aller først måtte jeg finne målene jeg trengte for og lage rørsystemet. I tillegg til å bruke tommestokk måtte jeg noen ganger bruke vater for og vatre tommestokken, fordi det var vanskelig å holde den helt rett når jeg måtte ta lange mål, som for eksempel høyden av ramma. Det gjaldt også å holde tunga rett i munnen fordi når jeg målte fra senter av en flens og ned til ramma, måtte jeg også tenke på at det stod en ferdig montert flens på ramma også. Da måtte jeg trekke fra bygge lengden på den flensen for å få et korrekt mål. For å minske risikoen for at jeg et mål var feil, tok jeg og målte hvert mål to ganger og dokumenterte utregningen, som når jeg trakk fra bygge lengden på en flens når jeg målte høyden fra flens nummer 1 og ned til ramma. Dimensjonen på røret var to tommer= 60,3mm.

Når jeg hadde de nødvendige målene måtte jeg tenke på hvilken rekkefølge jeg skulle sette sammen flenser, rør, bend og t- stykker. Rekkefølgen har betydning for effektiviteten. Jeg tenkte meg at jeg kunne dele opp tegningen i tre seksjoner. Seksjon en var røret som gikk fra flens en og inn på et t- stykke ved flens to. Seksjon to var røret som gikk fra flens nummer fire og inn på et t- stykke. Seksjon tre gikk fra flens nummer tre og gikk via et slag inn på t- stykket, slik at seksjon to og tre forenes.

Materialvalget var enkelt. Siden flensene rørsystemet skulle monteres på var laget av sort stål, så skal også rørsystemet lages av samme type materiale. Det er en slags hovedregel. Fordelen med sort stål i denne situasjonen er at det er veldig billig i forhold til syrefast og rustfritt. Dette fører igjen til at bedriften sparer penger når det bare er trenging av lærlinger.

Det er to typer sveisemetoder som blir brukt til industrirørlegging hos oss. Det er TIG, som brukes i de aller, aller fleste situasjoner, og sveising med pinner. Pinnesveising blir brukt veldig lite. Fordelen med TIG er at du har god kontroll på sveiseprosessen spesielt fordi du kan mate som du selv vil og fordi det er vanskeligere og sveise med pinner på rør med små fuge åpninger. Jeg valgte derfor TIG. En annen grunn til valget var på grunn av at jeg har veldig mye mer trening med TIG- sveising/ hefting enn med pinner. Jeg brukte sirka 80 amper på sveiseapparatet. Mange bruker en god del mer, men jeg liker og holde meg i dette området slik at jeg får god tid til å hefte/sveise og minsker risikoen for å brenne hull eller lignende hvis jeg bruker for mye tid på et punkt.

Jeg brukte svart stål som tilsettsmateriale. En hovedregel for valg av tilsettsmateriale er at du skal bestandig sveise med tilsettmateriale som tilsvarer materialet du sveiser på, eller tilsettsmateriale av edlere sort. Vi har som regel tre forskjellige dimensjoner på tilsettsmateriale, 1,5mm, 2mm og 2,4mm. Jeg valgte dimensjon 2mm fordi da trenger jeg ikke mate så mye som du trenger med 1,5mm, samtidig som jeg kunne bruke en 2,4mm tråd til fugeåpning.

Jeg brukte standard verneutstyr (vernesko, flammeresistent bukse+ jakke og vernebriller, hørselvern) i tillegg til støvmaske (for og beskytte meg mot støv), sveisemaske (for å beskyte øyne/ansikt for gnister fra vinkesliper/rettsliper og UV- stråler fra sveising)og TIG- hansker (mer resistente mot varme).

Verktøy/maskinvalg. Til denne jobben trengte jeg vinkelsliper/kutter til å slipe fuger, rettsliper til å fjerner “gradene” som dannet seg på innsiden og utsiden av røret etter sliping av fuger + for å slipe overflaten og innsiden av røret. Til kapping brukte jeg en båndsag som jeg har fått opplæring på. Den gir et veldig fint og rett kutt, samtidig som du slipper strevet med og merke rundt hele røret selv og kappe med vinkelkutter. Vater måtte jeg også ha for å kontrollere og rør, flenser og bend var rette.

Utførelse:

Jeg startet med å lage seksjon en. Det første jeg gjorde var å finne kapplengden av pass-stykket som skulle mellom bendet og t- stykket. For å finne riktig lengde måtte jeg trekke fra bygge lengden på bendet, som var 90 grader(76mm), og bygge lengden på t- stykket, også 90 grader (65mm),+ 2,5mm(x2) som var fugeåpningen jeg skulle ha mellom røret og bendet/t- stykket, fra lengden fra senter av flens nummer en til flens nummer to(X-76mm-65mm-5mm). Vi har tabeller som tilsier bygge- lengder på bend, men ikke for t- stykker. Jeg bestemte meg derfor for å kontrollere bygge lengden på t- stykket, selv om det vanligvis har samme bygge- lengde som bend. Dette var lurt av meg fordi bygge- lengden på t- stykket viste seg å være 65 mm og ikke 76, dette kom til også til å ha betydning for det kommende arbeidet. Siden bygge- lengden på bendet var seksten mm lengre enn t- stykket, kunne jeg ikke bare hefte t- stykket og bendet på hver sin flens og håpe på at det ble riktig. Jeg måtte kompensere for dette. Jeg gjorde det ved å kappe to nye pass- stykker, det ene var seksten mm kortere enn det andre (64 og 80mm). Når jeg skulle hefte dette på var det flere ting og ta hensyn til.

1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.

2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.

3) T- stykket/ bendet måtte vatres før jeg strammet til skruestikka.

4) Jeg måtte legge en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom bendet/t-stykket og pass- stykket for å få riktig fugeåpning.

5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom bendet/t-stykket og pass- stykket. Vanskelig å beskrive “saksing”, men det er når for eksempel to rørstykker ikke står rett ovenfor hverandre. Dette kontrollerte jeg ved å se på innsiden av pass-stykket og på utsiden, om alt stod rett ovenfor hverandre.

6) Når jeg hadde satt ett heft i “x” retning, fjernet jeg TIG- tråden, dro røret så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen i “y” retning.

Når jeg så skulle hefte flensene på pass- stykkene var det nye elementer og ta hensyn til

1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.

2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.

3) Jeg spente opp røret/t-stykket horisontalt i skruestikka, mens jeg passet på at alt var i vater.

4) Når jeg skulle hefte på flensen brukte jeg en “rørklype” med en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom flensen og røret. Rørklypa holdt flensen og røret sammen.

5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom flensen og og pass- stykket.

6) For at hullene i flensene skulle stå riktig i forhold til hullene på ramma, så måtte hullene være i vater samtidig som at alle de andre delene var det. Jeg vatret hullene i flensen ved å legge vateret parallelt med to hull, for så og vri på flensen til hullene var i vater.

7) Når jeg hadde satt ett heft på toppen av flensen, så fjernet jeg TIG- tråden, dro flensen så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen på venstre og høyre side av flensen.

Etter jeg hadde heftet begge flensene satt jeg t-stykket med flens etc i vater i skruestikka. Jeg brukte klypa til å holde pass-stykket (det som skulle mellom bendet og t-stykket) og t-stykket sammen med ett 2,4mm mellomlegg. Så gjorde jeg bare som tidligere med vater etc. Når jeg skulle hefte bendet til pass- stykket (som nå var heftet sammen med t-stykket), vatret jeg flensen, før jeg spant fast pass-stykket (mellom bendet og t- stykket) i skruestikka. Så gjentok jeg prosessen med klype, vater, mellomlegg osv.

I seksjon to føler jeg at det ikke er stort mer og nevne enn det jeg har gjort i seksjon en. Det er sånn ca å gjenta prosessen. Kapplengdene= Totallengde – eventuelle t- stykker, flenser, bend, og fuge åpninger. Jeg startet med å hefte bendet(90grader) på røret mellom flens nummer tre og bendet. Så heftet jeg røret, som skulle mellom t- stykket og bendet, på bendet. Deretter heftet jeg på t-stykket, før jeg til slutt heftet på flensen. Jeg pleier som regel og vente med flensen til slutt, fordi den er vanskelig å vatre alene hvis du skal ha flere ting på røret ditt.

Når jeg gikk i gang med seksjon tre lurte jeg på hvordan jeg skulle lage slaget som gikk fra t-stykket på seksjon to til bendet(90grader). Jeg visste jeg måtte kutte et bend slik at det fikk riktig antall grader for så å sveise det på t- stykket. Da jeg ikke visste gradene måtte jeg være lur. Først kappet jeg røret som skulle mellom flens tre og bendet, men jeg trakk ikke fra bygge-lengden på flensen, bendet eller fugeåpningene. Deretter gikk jeg bort på ramma, monterte seksjon to og fikk noen til å holde røret vertikalt der flens tre skulle være. Så brukte jeg tommestokken til å danne en vinkel mellom t- stykket og røret. For å lese av vinkelen brukte jeg en gradvinkel. Nå som jeg viste vinkelen (45grader) måtte jeg kappe bendet riktig. Siden 45 grader er halvparten av nitti kunne jeg egentlig bare kappe det på midten, men det finnes en formell som gjelder for uansett hvilken vinkel du vil ha. (Lengde av bend/ antall grader på bendet) * antall ønskede grader. Når du skal ha lengden av bendet må du måle lengden av “ryggen” og “magen” på bendet. Eks: Ryggen= 130mm Magen=40mm 130/90*35=50,5mm. Du måler så 50,5mm inn på ryggen av bendet og merker av. 40/90*34=15,5mm. Du måler så 15,5mm inn på magen av bendet og merker av. Du kapper så rett over de to merkene og du har ett bend med 35 grader, og et annet med 65grader.

Stort lenger rakk jeg ikke og komme. Videre har jeg tenkt til å kappe røret jeg fikk noen til å holde, hefte på flensen og bendet etc. Sette 45 grader bendet på t- stykket og hefte sammen seksjon en og to med ett rør imellom. Til den delen har jeg tenkt til å bruke stropper og ei lita kran vi har for å heise seksjon en, vatre den, så spenne seksjon to opp i stikka, vatre den og hefte røret som skal mellom de to på seksjon to før jeg til slutte hefter det sammen med seksjon en.

HMS:

verneutstyr: hørselvern(for å beskytte ørene mot bråket fra vinkelkutteren/rettsliperen), hansker (for å beskytte hendene mot kutt og varme fra røret når jeg støttet handa mot det), støvmaske (for å beskytte mot slipestøvet som oppstod ved å slipe fuger/rettsliping), sveisemaske (for å beskytte øynene mot sveiseblink, beskytte øynene for gnister).

Vurdering:

Jeg synes personlig det ikke gikk så verst. Jeg var litt rusten da jeg begynte på torsdagen, men det gikk bedre på fredagen da jeg hadde sovet på det litt. Jeg har erfart en del, spesielt i forhold til rekkefølge jeg skal sette sammen ting, både ved hjelp av praktisk og ved å reflektere over den en har gjort ved å skrive oppgave etterpå. Når det kommer til motivasjonen min så syntes jeg den var på topp hele tiden, selv om det var tider da jeg ble frustrert når jeg stod fast på noe, eller jeg måtte hefte det sammen igjen fordi det ikke passet, så ga jeg ikke opp og jobbet hele tiden med glede.

Tors Uke 46

Denne uken er/var det stopp i Fgj 3. Vi skulle sveise ett 6" T- stykke fast til en tank og montere det fast på en ventil. Først måtte vi kutte vekk det gamle T- stykket, da brukte jeg/vi først en 5" vinkelkutter, men da vi ikke klart og kutte helt rundt T- stykket pga formen var det beste alternativet og bruke en 9" vinkelkutter slik at bladet rakk helt inn og vi kunne kutte det av. Når det gamle T- stykket var ferdig kuttet og demontert, slipte vi ned sveisen som var igjen på flensen som satt på tanken. Etter dette monterte vi det nye T- stykket fast på ventilen med bare et par skruer slik at vi kunne se hvor vi skulle hefte fast T- stykket. For at T- stykket skulle stå riktig i forhold senteret av flensen trengte jeg og dra det litt på plass mens han andre heftet det fast. Etter dette skrudde vi på en liten ventil som stengte/åpnet for damptilførsel. Før vi skrudde på ventilen måtte vi surre gjengeteip rundt gjengene. Det var viktig at vi teipen ble surret rundt gjengene samme vei som vi skulle skru på ventilen, ellers kunne teipen "dra seg av." Utenom dette var det ikke stort mer og nevne om denne dagen.

Torsdag- Fredag Uke 45

Denne uka var jeg for det aller meste observatør når vi skulle løfte pakker med rør fra bunnen av Fgj 3 og opp til 7 etg. Jeg måtte sperre av området rundt der vi skulle løfte rør, påse at ingen gikk innenfor det oppmerkede området, og passe på at røra vi løfta ikke kolliderte med veggene ved hjelp av at styretau som vi hang på enden av røret.

Fredag. Uke 44

Denne dagen brukte jeg mye tid til å sveise rør. Materialet jeg sveiset på var svart stål. Dette stålet er bra og å øvelses- sveise på i tillegg til at det koster mye mindre i forhold til rustfritt/syrefast. Når jeg sveisa prøvde jeg og sveise "butt i butt", altså uten fugeåpning, uten fuge, ingenting. Problemet med dette var at dette førte til at det ble vanskeligere og få skikkelig gjennomsveis, så jeg fikk høre at det var best og sveise med fugeåpning og fuge for nybegynnere.

Når jeg skulle kappe et rør med vinkelkutter brukte jeg et band som jeg surret rundt røret flere ganger og passet på at hvert lag lå rett over laget under, deretter streket jeg rundt kanten av røret slik at jeg fikk en mer eller mindre helt rundt kapp.

Tors. uke 44

I dag monterte jeg et et rør i PVC-en. det skulle skruas på en ventil som lå helt opp under taket. Dette var ikke bare, bare, nettopp fordi det var så mye annet rørverk i veien for fastnøkkelen og skralla. Dette gjorde sitt til at prosessen tok mye lengre tid, spesielt demonteringa, fordi boltene og mutterne hadde rusta i løpet av tida slik at de fleste boltene og mutterne satt ekstremt godt fast. I tillegg så det ut som jeg kom rett fra Kongo da jeg kom ut fra fabrikken.