17 og 18 Mars

Siden det hadde vært stopp i Fgj 3 og 4 fra mandag til onsdag, var det ikke mye jobb igjen da jeg kom på torsdagen.

På torsdagen drev jeg bare på med å rydde vekk gamle rør i fabrikken, før jeg var entrevakt senere på dagen. De gamle rørene kildesorterte vi tilslutt, dvs vi kastet de i kontainere som passet til materialkvaliteten til røret. Det eneste jeg måtte gjøre som entrevakt var se til av mannen som stod inne i tanken ikke falt ned og eventulet dra han ut hvis noe skulle skje. Jobben inne i tanken var bare en liten "lappe" jobb. Da brukte vi et pinne-apparat. Grunnen til det var at pinnne- apparatet er lett og ta med seg og å sette opp, i forhold til TIG- apparatet. Vi sveiser derfor mye med pinner på denne typen jobb.

Når det kommer til planlegging er det ikke mye og nevne, i arb beskrivelsen stod det at vi skulle sveise en lekasje, så vi tok med pinne- apparatet, vinkelsliper til å slipe sveisen og stedet der vi skulle sveise og elektroder i syrefast (2mm, de er mest brukt) siden det hadde vært et surt stoff i tanken.

På fredag "klamret" vi noen rør. For å gjøre det trengte vi en vinkelkutter, fastnøkkler og pinne-apparat. Vi brukte vinkelkutteren til å fjerne isolasjonen rundt røret, før vi slipte stedet der klammeret skulle stå, for å fjerne urenheter. Etter det var det bare å klatte på litt sveis slik at klammeret holdt seg der.

På slutten av dagen fikk vi en hastejobb. Før vi reiste ned visste vi at jobben gikk ut på å lokalisere en lekkasje i en sveis på et syrefast påstikk, for så å tette den. Da tok vi med sprekksøkings- kjemikalier, vinkelsliper, sveiseapparat+ syrefaste elektroder. Da vi var på plass lokaliserte vi sprekken ved å først spraye på en rød spray. Den røde sprayen skulle stå i 10 min slik at det fikk tid til å trekke seg ned i eventuelle sprekker. Deretter fjernet vi den overflødige røde fargen fra sveisen med en annen type spray, slik at bare det røde stoffet som hadde samlet seg i sprekker lå igjen. Til slutt sprayet vi med en fremkaller, som gjorde de røde kjemikaliene synlige. Hvis vi fikk øye på små røde prikker rundt sveisen, betydde det at det var en sprekk der. Ettersom vi fant et slikt lite rødt område, var det bare og slipe bort sprekken og legge en ny streng med sveis der vi hadde slipa.

HMS: Torsdag: Skrev SJA, hadde sveiseren under oppsikt under hele jobben, alt påbudt verneutstyr var på (hjelm, gassmaske, hørselvern, briller etc), passe på at jeg ikke skubbet borti/ødela noe med de gamle rørene jeg bærte med meg.

Fredag: SJA, var brannvakt så jeg måtte se etter ting som kunne brenne etc.

Vurdering: Ikke så mye og vurdere fra min side, siden jeg nesten ikke gjorde noe faglig. Men jeg er fornøyd med at jobben jeg gjorde ble utført på riktig måte.

Kompetansemål:

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre kildesortering og avfallshåndtering i tråd med instruks

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

klargjøre materialer for sammenføyinger

feilsøke rør og utstyr

"Prosjekt" 10 og 11 Mars- 11

har denne uka jobbet med prosjektet. Jeg bestemte meg for å sveise alt sammen, så jeg begynte likeså godt helt på nytt, bare for å få mer trening på å sette sammen delene. Jeg vil ikke nevne så mye, siden det meste om denne jobben står allerede dokumentert på bloggen, men jeg forhørte meg litt om hvordan jeg burde sveise for at røret ikke skal "trekke" seg så mye under sveising. For det børste kunne jeg dele røret inn i fire (kl 12, kl 3, kl 6 og kl9) der jeg hadde et heft på hvert "klokkeslett". Deretter begynte jeg å sveise fra f:eks kl 1 tom kl 3 (hvis jeg begynner der jeg har hefta er det fare for at det trekker seg), for så å sveise fra kl 7- 9, slik at varmen på hver side av røret motvirket hverandre.

Vurdering: Det var lettere å sette alt sammen denne gangen, og jeg merker at det begynner og gli litt mer mellom fingrene. Stort sett fornøyd der. Sveisinga gikk rimelig bra. Resultatet av tilbake meldingene jeg fikk var at røret nesten ikke trakk seg.

Læreplanmål er de samme som fra tideligere

Kappsenter fom 3/2 tom 3/3

De siste ukene har jeg vært plassert på stållageret/kappsenteret.

Formannen var spesielt opptatt av at jeg skulle lære meg følgende under oppholdet:
- Kunne ta nøyaktige mål med tommestokk/ måleband
- Vite verdien av merking på plater/rør deler
- Kunne skille mellom de forskjellige material kvalitetene

Hovedoppgavne inne på kappsenteret var:

-Finne deler/bolter/ flatjern etc i riktig kvalitet, etter forespørsel fra de ansatte
- Merke nye deler som kom inn med riktig charge nummer, kvalitet, dimensjon og type (plate eller rørdeler)
- Legge nye deler på tilhørende plass i reoler (ofte utført ved hjelp av traverskran)
- Bruke sagene og kappe riktige lengder

Detaljer:

-Ved leting etter deler var det en ting som var spesielt viktig, du måtte sjekke merkinga på for eksempel en bolt. Att den stemte med bestilling var vitalt. Her er et eksempel på merking 10323404. De tre første sifferene (103) forteller deg om det du leter etter går under kategorien rørdeler (103) eller deler som karbon kirurgene benyttet seg av (104). De tre følgende tallene (234) forteller deg hvilken kvalitet delen er. I dette tilfellet mener og å huske at 234 tilsvarte rustfritt, om det ikke var syrefast. Dette var kanskje det viktigste, for tenk om jeg hadde gitt fra meg en rustfri rørdel, når mottakeren egentlig skulle hatt syrefast. Om det da skulle renne syre gjennom ett rustfritt rør, så ville det ikke vart lenge og det ville sannsyneligvis gitt konsekvenser. (04) Er en standard for dimensjon på gjenstanden. For eksempel er 04= 1"= 33mm, eller 06=2"=60,3mm.

- Merking av deler var nødvendig for at vi skulle finne dem igjen i reolene ved en senere anledning. Charge nummeret tilsvarte ett slags ID- nummer for delen. De er ofte brukt til å spore opp sertifikater på den gitte delen og hvor den produsert samtidig som at alle charge nummer på deler skal føres på tegninger når de tas i bruk. Uten merking vil man fort kunne ta feil av syrfast og rustfritt. Eller to typer svart stål, der den ene f eks har mer av en legering enn den andre. Eller den ene har en legering den andre ikke har, noe som kan gi stålet nye egenskaper.

- Det å legge delene inn i reolene var verdt og nevne mener jeg fordi det var en del HMS- knyttet til krankjøring som jeg ville nevne. For det første hevet vi alltid "høna" godt over hodehøyde når krana ikke var i bruk. Dette reduserte betraktelig risikoen for at forbipasserende eller uoppmerksomme individer skulle skalle i "høna" og slå hodet. For det andre, holdt vi alltid en hånd på lasta slik at vi hadde bedre kontroll. En annen viktig faktor gjelder stropping. Om vi brukte to stropper var det viktig at stroppene "pekte hver sin veg". Ellers måtte vi påse at lasten hang skikkelig i stroppen, og at det ikke var fare for at lasten skulle kunne skli ut av stroppen eller lignende mens vi kjørte krana. Til syvende og sist løftet vi aldri eller sjeldent lasten høyere enn mage høyde, og unngikk så langt vi kunne å løfte over annet utstyr (sager spesielt).

- Vi hadde totalt fire forskjellige sager på kappsenteret, hvor hver sag ble brukt til å kappe forskjellig deler/kvaliteter. Ved kapping av lavlægerte stålkvaliteter (feks svart stål) kunne vi bruke høy mating og høy skjærehastighet. Mye på grunn at materialet har en "sprø" struktur (fortell meg om jeg tar feil). Derimot, når vi kappet i syrefaste/rustfire kvaliteter måtte vi bruke mye lavere mating og skjærehastighet, dette på grunn av en mye "seigere" struktur (igjen, korriger meg om du ser noe feil). I tillegg måtte vi skjære med lavere mating og skjærehastighet ved kapping av bolter,uansett kvalitet, med tanke på at de var så "massive". Resultat var bra når målet på ement var +-1 mm av hva som var målet på bestilling, og perfekt når vi traff akkurat. For å treffe så nøyaktig som mulig kontrollmålte vi med tommestokk/måleband før og etter vi hadde spent emnet fast i stikka.

Vurdering: Godt fornøyd med oppholdet. Jeg mener jeg har tilfredsstilt målene formannen satte og mer till.

Læreplanmål knyttet til kappsenteret:
-gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- velge materialer ut fra tegninger og spesifikasjoner
- bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver
- bruke automatiserte maskiner i forbindelse med arbeidsoppgaver (den ene saga kunne programmeres til å automatisk måle, kappe og mate fram nytt emne)
- klargjøre maskiner før bearbeiding (stille inn sager, etc)

Fredag 14.01.11- T.o.m Tors 27- Fre 28.01.11. Rette på prosjekt og sveising

Jeg er nok langt fra perfekt som rørlegger, så derfor gjør jeg (mange)feil når jeg jobber med nettopp dette. Disse tre dagene jeg var på jobb brukte jeg mesteparten av tiden til å gå over oppgaven/prosjektet jeg laget før jul og rette opp på feil. Det jeg hadde bomma på og som for det meste gikk igjen var at ting var litt ute av vater. Jeg går ut ifra at hovedårsaken til dette er at jeg ikke har nok erfaring med hvordan stålet "trekker seg" når jeg hefter osv. Innenfor dette mener jeg faktorer som strømstyre, størrelse på heft og rekkefølgen jeg hefter i har stor betydning for om røret/flensen/bendet/you name it, blir i vater.

Selv om jeg i utgangspunktet skulle rette på delene slik at det ble i vater, ville jeg forsøke nye rekkefølger/ metoder for å sette delene sammen. Som regel kappet jeg opp heftene, og slipte de vekk før jeg slipte nye fuger. Refererer til oppgava før jul om hefting.

Liten vurdering på heftinga. Jeg merker det gikk litt mer av seg selv denne gangen. Kanskje fordi jeg tok meg bedre tid og begynte å få det litt mer inn i fingrene. Det synlige resultatet er jeg relativt fornøyd med, med tanke på at alt ble til slutt i vater. Det jeg ikke var så fornøyd med var tiden det tok og hefte det sammen, ettersom noen ganger måtte jeg kutte opp fordi jeg hadde heftet feil osv, men jeg antar det kommer seg med tiden og ettersom jeg får mer trening.

Når jeg sveiset brukte jeg 80- 90 amper. Føler jeg har relativt god kontroll på sveiseprosessen ved denne styrken. For at delene ikke skulle trekke seg ut av vater prøvde jeg og sveise litt og litt på hver side, slik at spenningen på hver side av røret ble jevnere. Sveisepistolen holdt jeg i en vinkel som som tilsvarer sånn ca 70- 120 grader (eller noe lignende), dette var viktig ellers ville ikke sveisegassen dekke hele sveisebadet og jeg ville fått porer i sveisen (tenk på Stratos). TIG- tråden måtte jeg holde inne i gasskappen, hvis jeg fjernet den ville den oksidert og hadde jeg da dyppet den nedi sveisebadet ville jeg tilført sveisebadet forurensninger.

13.01.2011 Montering av rør Salpeter Syre

Torsdag: Denne dagen gikk med til å montere et langt rør. Godset i røret var kondensert vann.

Planlegging: Siden dette var siste fase av jobben, hadde jeg naturligvis godt glipp av

produksjonen, planleggingen etc, men jeg fikk med meg at siden røret var så langt, var det best og dele det i to og så sveise de to delene sammen i fabrikken, etter de hadde blitt satt på plass.

Før vi gikk i gang med og demontere tenkte vi over hva vi

trengte og ha med av utstyr bort. Siden boltene røret var festet med var av svart stål, ville de sannsynligvis ha rustet. R

ust gjør det vanskeligere og løsne boltene, derfor tok vi med WD 40 slik at vi fikk smurt og dermed lettere løsnet boltene.

Siden vi skulle sveise senere trengte vi en rød arbeids tillatelse. Siden vi skulle utføre varmt arbeid trengte vi et brannslukningsapparat og en brannvakt.

Det var veldig trangt og mange andre rør langs veggen vi skulle fjerne det gamle og montere det nye. Dette kunne gjøre det vanskelig å fjerne/ montere røret. Derfor pakket vi med ei lita talje, med den kunne vi løfte fastmonterte rør etc. Ei talje vil kunne utgjøre forskjellen for om vi får lirket vekk et rør eller ikke.

Det hender vi må fjerne isolasjon for å komme til. Derfor tok vi med en vinkelsliper for å kutte den opp hvis nødvendig. I tillegg til at det ene røret som skulle sveises sammen var laget på overmål, noe som betydde at vi måtte kappe det.

Grafitt pakninger var med. Pakninger skal sørge for at flens forbindelse holder tett. Vi har

to typer pakninger, den ene er laget av grafitt. Grunnen til at pakningene vi brukte var av grafitt, var fordi materialet som pakning type nummer to er laget av ikke tåler så godt vann, hvis jeg husker rett.

Utførelse: Vi hadde blitt informert om at strømmen av gods gjennom røret hadde blitt stoppet ved hjelp av ventiler, men at det lå kondensat igjen i røret. Dette måtte ta hensyn til . Når vi da skulle begynne med demonteringen begynte vi alltid å løsne bolten som var lengst unna oss, dette for å minske risikoen for at kondens vann skulle sprute på oss, etter at vi ha

dde sprayet boltene med WD 40. Vi måtte også være forsiktige når vi skrudde løs boltene slik at det ikke plutselig spurtet ut ukontrollerte mengder vann. Å fjerne det gamle røret var en skikkelig "pain in the ass". Den ene flensforbindelsen lå nede i en trang liten kum. Dette gjorde demonteringen flere ganger vanskelige og meget frustrerende, spesielt siden vi omtrent ikke fikk løsnet boltene med vanlig fastnøkkel. Vi måtte til slutt ty til en batteridrevet mutter- trekker. Den fikk jobben gjort, men bredden på batteriet og den smale kummen gj

orde ikke den jobben enkel heller.

(Bildet øverst: varmt vann renne ut ifra flens forbindelsen)

(Bildet nederst: meget irriterende og trang kum+ talje)

Vi fikk god bruk for talje(ne). Vi festet de til andre rør eller annet vi kunne bruke og fikk løftet dem litt slik at vi fikk kilt eller flyttet rundt på røret vi hadde fjernet boltene på. Det var nemmelig ingen enkel sak og få ut eller inn røret, spesielt med tanke på varme flater og alle de andre rørene som gjorde det hele til et puslespill.

Når vi endelig hadde fått på plass det nye røret manglet vi bare og sett i pakning og bolter. Boltene ble først smurt med gjenge-pasta, deretter skrudde vi de fast i flensene i kryss.

HMS: Vi hadde brannvakt til å passe på området slik at ingenting tok fyr. Flere av rørene var veldig varme og det skulle ikke mye til for å skaffe seg en "første grads forbrenning". Derfor hadde jeg tykke sveisehansker med lange "ermer" slik at det mindre sannsynlig for å få brannskader på hendene siden de var spesielt utsatt. Som nevnt åpnet vi flens-forbindelse vekk fra oss, slik at det varme vannet som rant ut ikke skulle treffe oss. + vi fyllte ut SJA

Vurdering: Monteringen kunne vel ikke blitt mye bedre i likhet med egen motivasjon. HMS-en var god nok.

Læreplanmål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

demontere og montere rørkonstruksjoner og utstyr i samsvar med spesifikasjoner

06-07.01.2011 Luftledning

Første torsdag etter nyttår startet Lars og jeg på en ny luftledning ved kaia på Herøya.

Det var en gammel luftledning på innsiden av bygget på bildet. Det skulle vekk og byttes ut med ett som gikk på utsiden. Luftledningen skal gå fra en ventil, på rørbrua til venstre for bygget, langs bredden på bygget, rundt hjørnet og inn på en mindre ventil. I tillegg skal røret gå ned på en samlekasse som festes til veggen. Ett 12 mm rør gå fra samlekassa opp til rørverket på bildet og videre rundt

hjørnet inn på det jeg mener var en "kulekikk, hvis jeg ikke husker helt feil. Siden jeg bare er på jobb Torsdag og Fredag, rakk jeg ikke stort mer enn å være med på planleggingen og litt av produksjonen.

På bildet til høyre kan du så vidt se ventilen som kom fra rørbrua. Dimensjonen var 1,5"

Etter formannen hadde vist oss jobben begynte vi med planlegginga til jobben. Vi gikk litt rundt bygget og Lars lagde en skisse av hvordan den ferdig jobben skulle se ut. For at røret skulle peke 90 grader ned langs veggen måtte vi bore ett hull i en blindflens og sveise på et 90 graders bend. Det vi måtte være spesielt forsiktig med her, var at blindflensen og bendet ikke hadde en samlet byggelengde som var større enn avstanden fra ventilen til veggen på bygget. Siden stilaset på venstre side av bildet ikke var høyt nok til at vi kunne måle avstanden fra ventilen og til veggen, kunne vi bare annslå sånn ca hva målet var, og vi gikk for at det kom til å gå. Videre målte vi bredden av bygget, siden røret skulle gå langs bygget. Da dette var gjort la vi til ca 500mm som overmål, slik at vi hadde litt å gå på. Deretter målte vi lengden av bygget, helt ned til der røret skulle gå inn på en ventil og la til litt på overmål.

Vi begynte først med å bore hull i en 1,5" blindflens. Vi målte inn til midten og slo ett kjørnermerke der for å gjøre det enklere og treffe midten med boret. Når vi skulle bore hull i flensen brukte vi ei "sirkelsag". Sirkelsaga måtte ha lik diameter som bendet vi skulle sveise på. Når vi boret hullet var det viktig og bruke lav mating, noe Lars ikke var å flink til å resulterte i sløve skjær, + skjæreolje. Deretter sveiset Lars bendet, som var av samme dimensjon som blindflensen (1,5"), fast til flensen. Ved vatring av flens og bend referer jeg til arbeidet jeg dokumenterte før jul.

Dimensjonen på røret skulle være 1" og vi trengte derfor en overgang fra 1,5" til 1". Lars sveiset på den. Deretter kappet vi rørene i de lengdene vi hadde målt opp. Senere fikk vi tilgang til en lift. Vi lånte fallsikring og tok liften ned til kaia for å ta flere og mer nøyaktige mål.

Luftledningen skulle lages i rustfritt stål. Dette fordi rustfritt tåler bedre og stå ute i vær og ving enn svart stål. I tillegg er svart stål på vei "ut" hos oss. (har jeg blitt fortalt)

kompetanskemål:

planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder

gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til helse, miljø og sikkerhet

utføre sveis og heftsveis i tråd med sveiseprosedyrer og spesifikasjoner

foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

bruke måleverktøy i forbindelse med arbeidsoppgaver

bruke verktøy og utstyr i tråd med lover og forskrifter

Arbeidsbeskrivelse

Arbeidsbeskrivelse

Kort beskrivelse:

Denne jobben gikk ut på og sette sammen rør, flenser og bend. Produktet skal så monteres på en ramme, også kalt “jigg”.

Læreplanmål knyttet til oppgaven:

HMS:

• Planlegge, beskrive og utføre eget arbeid i tråd med planer, prosedyrer, tegninger, dokumentasjon og standarder.

• Gjøre rede for og utføre arbeidet i tråd med gjeldende krav til HMS.

• Vurdere økonomiske konsekvenser av metode og materialvalg.

Produksjons teknikk:

• Klargjøre materialer for sammenføyninger

• sette sammen og modifisere rørkonstruksjoner i tråd med spesifikasjoner

• utføre heftesveis

• velge verktøy og klargjøre maskiner før bearbeiding

Tekniske tjenester:

• foreta risikovurderinger i tråd med regler for helse, miljø og sikkerhet

• demontere og montere rørkonstruksjoner

Kort forklaring av tegning:

Det er totalt fire flenser på tegningen, to av dem er markert med tallet 1 og 2. To av flensene mangler nummer, men den flensen som er nærmest bunnen er nummer 3, mens den andre flensen som mangler nummer skal egentlig være nummer 4. Punktene på tegningen markerer hvor det skal heftes/ sveises. Som du ser fins det også T- stykker og bend. De stiplede linjene og pilene markerer hovedmålene jeg måtte finne. Trekanten med streker inni markerer ett horisontalt slag. Måtene strekene er tegnet på og trekantens posisjon har betydning for om slaget skal gå horisontalt eller vertikalt.

Arbeidsbeskrivelse

Planlegging:

Aller først måtte jeg finne målene jeg trengte for og lage rørsystemet. I tillegg til å bruke tommestokk måtte jeg noen ganger bruke vater for og vatre tommestokken, fordi det var vanskelig å holde den helt rett når jeg måtte ta lange mål, som for eksempel høyden av ramma. Det gjaldt også å holde tunga rett i munnen fordi når jeg målte fra senter av en flens og ned til ramma, måtte jeg også tenke på at det stod en ferdig montert flens på ramma også. Da måtte jeg trekke fra bygge lengden på den flensen for å få et korrekt mål. For å minske risikoen for at jeg et mål var feil, tok jeg og målte hvert mål to ganger og dokumenterte utregningen, som når jeg trakk fra bygge lengden på en flens når jeg målte høyden fra flens nummer 1 og ned til ramma. Dimensjonen på røret var to tommer= 60,3mm.

Når jeg hadde de nødvendige målene måtte jeg tenke på hvilken rekkefølge jeg skulle sette sammen flenser, rør, bend og t- stykker. Rekkefølgen har betydning for effektiviteten. Jeg tenkte meg at jeg kunne dele opp tegningen i tre seksjoner. Seksjon en var røret som gikk fra flens en og inn på et t- stykke ved flens to. Seksjon to var røret som gikk fra flens nummer fire og inn på et t- stykke. Seksjon tre gikk fra flens nummer tre og gikk via et slag inn på t- stykket, slik at seksjon to og tre forenes.

Materialvalget var enkelt. Siden flensene rørsystemet skulle monteres på var laget av sort stål, så skal også rørsystemet lages av samme type materiale. Det er en slags hovedregel. Fordelen med sort stål i denne situasjonen er at det er veldig billig i forhold til syrefast og rustfritt. Dette fører igjen til at bedriften sparer penger når det bare er trenging av lærlinger.

Det er to typer sveisemetoder som blir brukt til industrirørlegging hos oss. Det er TIG, som brukes i de aller, aller fleste situasjoner, og sveising med pinner. Pinnesveising blir brukt veldig lite. Fordelen med TIG er at du har god kontroll på sveiseprosessen spesielt fordi du kan mate som du selv vil og fordi det er vanskeligere og sveise med pinner på rør med små fuge åpninger. Jeg valgte derfor TIG. En annen grunn til valget var på grunn av at jeg har veldig mye mer trening med TIG- sveising/ hefting enn med pinner. Jeg brukte sirka 80 amper på sveiseapparatet. Mange bruker en god del mer, men jeg liker og holde meg i dette området slik at jeg får god tid til å hefte/sveise og minsker risikoen for å brenne hull eller lignende hvis jeg bruker for mye tid på et punkt.

Jeg brukte svart stål som tilsettsmateriale. En hovedregel for valg av tilsettsmateriale er at du skal bestandig sveise med tilsettmateriale som tilsvarer materialet du sveiser på, eller tilsettsmateriale av edlere sort. Vi har som regel tre forskjellige dimensjoner på tilsettsmateriale, 1,5mm, 2mm og 2,4mm. Jeg valgte dimensjon 2mm fordi da trenger jeg ikke mate så mye som du trenger med 1,5mm, samtidig som jeg kunne bruke en 2,4mm tråd til fugeåpning.

Jeg brukte standard verneutstyr (vernesko, flammeresistent bukse+ jakke og vernebriller, hørselvern) i tillegg til støvmaske (for og beskytte meg mot støv), sveisemaske (for å beskyte øyne/ansikt for gnister fra vinkesliper/rettsliper og UV- stråler fra sveising)og TIG- hansker (mer resistente mot varme).

Verktøy/maskinvalg. Til denne jobben trengte jeg vinkelsliper/kutter til å slipe fuger, rettsliper til å fjerner “gradene” som dannet seg på innsiden og utsiden av røret etter sliping av fuger + for å slipe overflaten og innsiden av røret. Til kapping brukte jeg en båndsag som jeg har fått opplæring på. Den gir et veldig fint og rett kutt, samtidig som du slipper strevet med og merke rundt hele røret selv og kappe med vinkelkutter. Vater måtte jeg også ha for å kontrollere og rør, flenser og bend var rette.

Utførelse:

Jeg startet med å lage seksjon en. Det første jeg gjorde var å finne kapplengden av pass-stykket som skulle mellom bendet og t- stykket. For å finne riktig lengde måtte jeg trekke fra bygge lengden på bendet, som var 90 grader(76mm), og bygge lengden på t- stykket, også 90 grader (65mm),+ 2,5mm(x2) som var fugeåpningen jeg skulle ha mellom røret og bendet/t- stykket, fra lengden fra senter av flens nummer en til flens nummer to(X-76mm-65mm-5mm). Vi har tabeller som tilsier bygge- lengder på bend, men ikke for t- stykker. Jeg bestemte meg derfor for å kontrollere bygge lengden på t- stykket, selv om det vanligvis har samme bygge- lengde som bend. Dette var lurt av meg fordi bygge- lengden på t- stykket viste seg å være 65 mm og ikke 76, dette kom til også til å ha betydning for det kommende arbeidet. Siden bygge- lengden på bendet var seksten mm lengre enn t- stykket, kunne jeg ikke bare hefte t- stykket og bendet på hver sin flens og håpe på at det ble riktig. Jeg måtte kompensere for dette. Jeg gjorde det ved å kappe to nye pass- stykker, det ene var seksten mm kortere enn det andre (64 og 80mm). Når jeg skulle hefte dette på var det flere ting og ta hensyn til.

1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.

2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.

3) T- stykket/ bendet måtte vatres før jeg strammet til skruestikka.

4) Jeg måtte legge en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom bendet/t-stykket og pass- stykket for å få riktig fugeåpning.

5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom bendet/t-stykket og pass- stykket. Vanskelig å beskrive “saksing”, men det er når for eksempel to rørstykker ikke står rett ovenfor hverandre. Dette kontrollerte jeg ved å se på innsiden av pass-stykket og på utsiden, om alt stod rett ovenfor hverandre.

6) Når jeg hadde satt ett heft i “x” retning, fjernet jeg TIG- tråden, dro røret så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen i “y” retning.

Når jeg så skulle hefte flensene på pass- stykkene var det nye elementer og ta hensyn til

1) Alle delene måtte fuges. Når jeg skulle fuge prøvde jeg å holde vinkelsliperen i samme vinkel hele tiden slik at jeg fikk en jevn og fin fuge.

2) Alle delene måtte slipes innvendig og utvendig med rettsliper. Dette er viktig fordi det fjerner gradene på innsiden av røret, samtidig som det fjerner urenheter på stålet. Farene knyttet til urenheter er at de trekkes ned i smeltebadet under sveising og kan føre til porer og en rusten sveis. Det holder som regel med å slipe 10mm inn på stålet.

3) Jeg spente opp røret/t-stykket horisontalt i skruestikka, mens jeg passet på at alt var i vater.

4) Når jeg skulle hefte på flensen brukte jeg en “rørklype” med en 2,4mm, bøyd, TIG- tråd mellom flensen og røret. Rørklypa holdt flensen og røret sammen.

5) Det var viktig at det ikke var noen “saksing” mellom flensen og og pass- stykket.

6) For at hullene i flensene skulle stå riktig i forhold til hullene på ramma, så måtte hullene være i vater samtidig som at alle de andre delene var det. Jeg vatret hullene i flensen ved å legge vateret parallelt med to hull, for så og vri på flensen til hullene var i vater.

7) Når jeg hadde satt ett heft på toppen av flensen, så fjernet jeg TIG- tråden, dro flensen så vidt litt ut av vater slik at når jeg heftet på motsatt side, ville det trekke seg i vater. Jeg gjentok så prosessen på venstre og høyre side av flensen.

Etter jeg hadde heftet begge flensene satt jeg t-stykket med flens etc i vater i skruestikka. Jeg brukte klypa til å holde pass-stykket (det som skulle mellom bendet og t-stykket) og t-stykket sammen med ett 2,4mm mellomlegg. Så gjorde jeg bare som tidligere med vater etc. Når jeg skulle hefte bendet til pass- stykket (som nå var heftet sammen med t-stykket), vatret jeg flensen, før jeg spant fast pass-stykket (mellom bendet og t- stykket) i skruestikka. Så gjentok jeg prosessen med klype, vater, mellomlegg osv.

I seksjon to føler jeg at det ikke er stort mer og nevne enn det jeg har gjort i seksjon en. Det er sånn ca å gjenta prosessen. Kapplengdene= Totallengde – eventuelle t- stykker, flenser, bend, og fuge åpninger. Jeg startet med å hefte bendet(90grader) på røret mellom flens nummer tre og bendet. Så heftet jeg røret, som skulle mellom t- stykket og bendet, på bendet. Deretter heftet jeg på t-stykket, før jeg til slutt heftet på flensen. Jeg pleier som regel og vente med flensen til slutt, fordi den er vanskelig å vatre alene hvis du skal ha flere ting på røret ditt.

Når jeg gikk i gang med seksjon tre lurte jeg på hvordan jeg skulle lage slaget som gikk fra t-stykket på seksjon to til bendet(90grader). Jeg visste jeg måtte kutte et bend slik at det fikk riktig antall grader for så å sveise det på t- stykket. Da jeg ikke visste gradene måtte jeg være lur. Først kappet jeg røret som skulle mellom flens tre og bendet, men jeg trakk ikke fra bygge-lengden på flensen, bendet eller fugeåpningene. Deretter gikk jeg bort på ramma, monterte seksjon to og fikk noen til å holde røret vertikalt der flens tre skulle være. Så brukte jeg tommestokken til å danne en vinkel mellom t- stykket og røret. For å lese av vinkelen brukte jeg en gradvinkel. Nå som jeg viste vinkelen (45grader) måtte jeg kappe bendet riktig. Siden 45 grader er halvparten av nitti kunne jeg egentlig bare kappe det på midten, men det finnes en formell som gjelder for uansett hvilken vinkel du vil ha. (Lengde av bend/ antall grader på bendet) * antall ønskede grader. Når du skal ha lengden av bendet må du måle lengden av “ryggen” og “magen” på bendet. Eks: Ryggen= 130mm Magen=40mm 130/90*35=50,5mm. Du måler så 50,5mm inn på ryggen av bendet og merker av. 40/90*34=15,5mm. Du måler så 15,5mm inn på magen av bendet og merker av. Du kapper så rett over de to merkene og du har ett bend med 35 grader, og et annet med 65grader.

Stort lenger rakk jeg ikke og komme. Videre har jeg tenkt til å kappe røret jeg fikk noen til å holde, hefte på flensen og bendet etc. Sette 45 grader bendet på t- stykket og hefte sammen seksjon en og to med ett rør imellom. Til den delen har jeg tenkt til å bruke stropper og ei lita kran vi har for å heise seksjon en, vatre den, så spenne seksjon to opp i stikka, vatre den og hefte røret som skal mellom de to på seksjon to før jeg til slutte hefter det sammen med seksjon en.

HMS:

verneutstyr: hørselvern(for å beskytte ørene mot bråket fra vinkelkutteren/rettsliperen), hansker (for å beskytte hendene mot kutt og varme fra røret når jeg støttet handa mot det), støvmaske (for å beskytte mot slipestøvet som oppstod ved å slipe fuger/rettsliping), sveisemaske (for å beskytte øynene mot sveiseblink, beskytte øynene for gnister).

Vurdering:

Jeg synes personlig det ikke gikk så verst. Jeg var litt rusten da jeg begynte på torsdagen, men det gikk bedre på fredagen da jeg hadde sovet på det litt. Jeg har erfart en del, spesielt i forhold til rekkefølge jeg skal sette sammen ting, både ved hjelp av praktisk og ved å reflektere over den en har gjort ved å skrive oppgave etterpå. Når det kommer til motivasjonen min så syntes jeg den var på topp hele tiden, selv om det var tider da jeg ble frustrert når jeg stod fast på noe, eller jeg måtte hefte det sammen igjen fordi det ikke passet, så ga jeg ikke opp og jobbet hele tiden med glede.